Lille-Sotra

Å kjenne framtiden er ikke enkelt - i alle fall ikke for de fleste. Jeg er så "heldig" at jeg har fått vite noen ting som jeg kommer til å være i framtiden, skjønt det meste vet jeg ikke når skal skje, bare at. Mye av dette tilhører Lille-Sotra og noe av det har jeg lyst til å dele her.

Siden jeg i 2005 oppdaget at det går an å kjenne Gud, å ha kontakt med han, har jeg opplevd mange ting. Tipper det nærmer seg tusen ting, om ikke mer. Sprøtt og fantastisk på en gang! Allerede høsten 2006, da jeg vurderte om jeg skulle flytte fra Bergen, fikk jeg vite noe konkret som Gud ville at jeg skulle gjøre. "Du skal bli leder i et ungdomsarbeid", var tanken som dukket opp i hodet ut av intet. Videre fikk jeg også vite at det skulle være et ungdomsarbeid i Vestkirken, da og nå en liten huskirke på Lille-Sotra. Det var det hele og jeg gjorde på den tiden ikke noe mer ut av det. Jeg hadde jo tross alt ikke fått vite når dette skulle være.

År gikk, jeg begynte å undervise på ungdomdsskole i Bergen i 2009 og så at jeg likte meg veldig godt sammen med ungdommen. Fra sommeren 2012 ble jeg også med i kristent ungdomsarbeid på Askøy og jeg tok lederutdanning ved siden av jobben. Det første var litt tilfeldig (med et lite innspill fra sjefen), det siste med tanke på å skaffe meg innsikt i å være leder for ungdomsarbeid. Hele tiden visste jeg at jeg skulle bli ungdomsleder en gang i framtiden, og tenkte at jeg måtte trene meg best mulig.

I år har jeg plutselig fått flere ting som peker i samme retning. Det begynte i vinterferien da jeg tok meg en liten fjelltur opp til en av for-fjellene til Løvstakken, altså et av de lave fjellene lenge før du kommer opp til toppen. På veien opp fikk jeg en tanke om å gå helt opp til Løvstakken, men slo den vekk siden jeg ikke gadd. Tanken om å gå på toppen av Løvstakken ble værende, og av tidligere erfaring tenkte jeg at dette kunne være Gud. Derfor gikk jeg opp - på tross av at jeg egentlig ikke ville :P Vanligvis bruker jeg å snu på direkten på toppen av Løvstakken for å unngå å bli kald av vind og stillesitting. Denne dagen, like før jeg kom til toppen, fikk jeg en tanke om at jeg skulle ta meg en pause der i maks 5 minutter og at jeg skulle se utover. Jeg fant meg en plass i le av vinden og så ut mot Sotra. Der og da fikk jeg nye ord om meg og Lille-Sotra, noe som sa noe om framtiden. I og med at jeg aktiv i ungdomsarbeidet på Askøy, husker jeg at jeg lot blikket gli til høyre mot Askøy. Det ble da "stille", men da jeg så tilbake utover Sotra fikk jeg tilbake denne følelsen av at her hører ordene til. Jeg gikk hjem igjen like etterpå, og var veldig giret av det jeg fikk vite.

I de to påfølgende ukene opplevde jeg fire ting til, alle ting som tilhørte framtiden og som jeg noterte ned ordrett mens jeg ennå husket ordene. "Du er den brua" og "Vil du ha andre-etasjen (på Sartor)" er kortversjonen av to av disse. Minst to av disse fire tilhører Lille-Sotra, kanskje alle fire.

Dette er litt sprøtt, og ikke har det hendt ennå heller. Slik jeg har forstått det, kan Gud se meg som baby og 40-åring samtidig siden han ikke er bundet av tid og rom. Dermed er det helt naturlig for meg å tenke at Gud tidligere, i dag og senere i historien bruker framtids-visjoner til sine sønner og døtre for å forberede og motivere de til videre viktig, godt og hardt arbeid. Det finnes mange personer i Bibelen som opplevde slike ting og jeg kjenner også selv en del personer i dag som har opplevd slike ting. Selv om opplever slike "store" ting, vil vi aldri kunne bli noe mer enn et menneske eller høyere enn Guds adopterte sønner og døtre. Samtidig er det vel slik at Gud velger seg ut enkeltmennesker her og der til å fylle en oppgave/funksjon som han vil ha gjennomført, at noen må ha den stillingen. Jeg har tydeligvis en fremtidig rolle ute på Lille-Sotra - ikke fordi jeg er Håkon, men fordi Gud har valgt meg. Hvor betryggende det er - og viktig at han får æren!

Tilbake til ungdomsarbeidet. Jeg har hatt noen år til å vokse på siden 2006, jeg har fått enda mer erfaring med å være med ungdommer, og jeg har også skaffet meg litt teoretisk og praktisk ledererfaring. I begynnelsen av august i år fikk jeg beskjed fra Gud om at det nå var på tide å planlegge ungdomsarbeidet i Vestkirken. Jeg begynte å tenke høyt sammen med noen venner, og noen uker senere mener jeg at jeg også fikk beskjed om å starte opp til høsten i 2015. Endelig!

Noen utfordringer er det dog. Det første er at vi er null(!) ungdommer pr dags dato. Ikke kjenner jeg ungdommer og andre på Sotra heller (nesten ikke). Det er et utrolig godt utgangspunkt for vekst ;) Så - hvor starter man? Først er planen å drøfte dette skikkelig med hele Vestkirken og lage en plan for hvordan dette kan se ut. Deretter er det å gå ut på jakt etter ungdommer og voksne som vil være med på å lage et fellesskap der Gud står i sentrum og fellesskapet er fokusert Jesu to største bud: Tro og elsk. Får vi koblet folk på Gud, da kan vi virkelig være med på å få til en forandring som vil skape livsvarig forandring for mange mennesker - det å fylle livet med mening gjennom å kjenne han og elske hverandre. Bedre varig glede finnes ikke!

haakontanker.blogspot.com

Jeg gleder meg vilt til dette og venter forventningsfult på hva som ligger i tiden framover. Jeg vil derfor ta ansvar for å gjennomføre det som trengs for å skape dette som Gud ser skjer i framtiden. Blir spennende å se hvem vi som fellesskap utgjør og hva vi vil utgjøre. Med Gud som sjef og kilde vil det bli mye!