Opprop for Bergensområdet

"Et skifte har funnet sted i det åndelig over Bergensområdet", er det en nær venn som har sagt i høst. Dette er visst nok blitt bekreftet fra flere hold. Hva er det for noe, kan mange tenke - meg inkludert til å begynne med. Det betyr at Gud har åpnet et "vindu" for området, noe som gir en ekstra mulighet for at Gud igjen kan gjøre store ting her, noe som betyr at Gud har gitt oss en beskjed for området, at han har sendt oss et opprop og kaller oss til handling. Det er kanskje mange uklare ting her, så gjennom dette innlegget vil jeg fortelle litt mer om en del av elementene - og kanskje vil du være med..?

Å kjenne Gud og erfare han, det er toppen av kransekaka (nest øverst kommer kona samt vår datter)! Jo flere som oppdager dette, desto bedre vil flere få det. Ikke bare her og nå, men både i livsperspektiv (det evige) og som fellesskap. Det at Gud ønsker å gjøre store ting i Bergensområdet, er vanvittig bra og inspirerende. Tenk på hvilket kraft dette kan få - og hvor mange flere som kan bli kjent med han! Tenk da hva Guds hellige Ånd kan gjøre blant sine adopterte barn i området, på hva de lydhøre barna da vil kunne bety for folk rundt seg - både trossøsken og andre - spesielt de fattige og trengende! Da vil vi gjøre Guds rike nært her i området - ut i fra at vi elsker våre medmennesker gjennom det vi gjør..

Oppropet handler hovedsaklig om fire ting.

1) Å be.
2) Være forsoningsagent.
3) Oppmuntre.
4) Forplikte seg.


Det første vi er kalt til, er å be for Bergensområdet. Her handler det ikke om å be om egne eller medmenneskers behov/takk (det er også bra), men å be etter Guds vilje. Hovedfokuset er å be om at Gud skal gjøre sitt verk her i området (eller hvor enn en nå bor), og at man daglig tar på seg arbeidsantrekket og ber om dette. Det handler ikke om eget liv eller egen jordisk menighet, men om Guds rike/menighet i området. Og for å supplere med hva min venn sier:

Dette er de som tar ansvar for selv å stadig be, men også å komme sammen med andre med samme hensikt. De vier seg til bønnen, og lover både seg selv og Gud at de vil gå på med krum nakke og ikke gi seg før Gud har gjennomført det han vil.

Dette bønnearbeidet er noen ganger lett, andre ganger tungt. Vi er kalt til å be hver dag, til å jobbe uansett dagsmotivasjon - fordi dette er superviktig. Og i tillegg bygger det blant annet styrke og utholdenhet - akkurat som i et styrkerom hvor en løfter vekter.

Videre er vi også kalt til å være forsoningsagenter, folk som gransker sine egne liv og som rydder opp der det trengs. Det kan for eksempel være innad i familien/slekten, det kan være i jobb-/studierelasjoner, det kan være i relasjon til medtroende eller venner. Har du gjort noe galt mot en av dine rundt deg, ja, så gå direkte til den personen og gjør ditt for å gjenopprette relasjonen. Enten det er gjort med eller uten vilje, styrk relasjonen og be om unnskyldning for det gale en har gjort. (Andre ganger er det noen som har gjort noe galt mot deg, og også her kan man gjøre det samme.) Dette krever Gud at hans barn gjør. Hvorfor? Jo, fordi han elsket oss så høyt at han ga Jesus til soning for oss. Dette er større og viktigere enn vi noen gang klarer å kopiere/oppnå, så dermed skylder vi å elske han og hverandre. Og nettopp fordi vi er kalt til å elske hveranre, kan vi ikke la det "lille" gale vi gjør mot hverandre overskygge det. Det er viktigere å bygge Guds rike. I tillegg kommer Gud på dommens dag til å kreve regnskap for våre gode og onde handlinger (om ikke før det), så det beste er å ordne opp i det så fort som mulig - en for en.

Å oppmuntre er like viktig som de to foregående. For det første er all oppmuntring av det gode, videre er det å oppmuntre til tro veldig viktig. Gjennom å ta ansvar for å oppmuntre hverandre i troen, tar vi ansvar for hverandre. Det kan da for eksempel være å dele hva Gud betyr for en, å dele sine opplevelser med han, å spørre om hvordan den andre har det med Gud og også spørre etter hva han/hun har opplevd (i det siste). Gjør man dette, går man fra å være et flokkdyr til å bli et forbilde som tar ansvar. Samtalene blir da oftere meningsfulle og man deler glede - varig glede. Man vil også kunne løfte hverandre opp - enten fra dype daler eller til enda høyere fjell.

De tre første kan samles opp i det fjerde; det å forplikte seg. Vi er kalt til å være modne og ansvarlige, og ikke nytelsessyke og selvsentrerte som mange både i samfunnet og kristne kan være i dag. De modne kristne vet at vi er kalt til å tjene Gud og til å følge han, og er mindre opptatt av egen tilfredsstillelse. De vet også at vi må handle fra og med I DAG! I henhold til oppropet vil den modne/den som vil bli moden stige fram og si at en vil ta ansvar - både for det Gud gjør i vår tid og for medtroende. Som min venn sier: "Dette er din hensikt i dette livet, så sant du er troende."

Om det stemmer eller ei at det har funnet sted et skifte i det åndelig er vanskelig å bevise her og nå. Derimot kan man som troende ta ansvar slik vi er kalt til og derav be målrettet og fokusert for det Gud gjør i vår tid, vi kan være forsoningsagenter og oppmuntre hverandre i troen. Gjennom å forplikte seg og lære seg å tåle og holde ut, kan Gud med tiden vise om det har skjedd et skifte i det åndelige over Bergen.

"I dag, om du hører hans røst, da forherd ikke ditt hjerte!" (Hebr. 4:7)

Dersom alt dette gir et gjensvar i ditt indre, da bli med på dette - enten du befinner deg i Bergensområdet eller en annen plass i verden. Det er også blitt sagt at "Gud er nær" her i Bergensområdet, det vil si ekstra lett å komme i kontakt med. Dette gjelder både de som allerede søker Gud og de som ennå ikke har funnet/søkt han, for eksempel gjennom daglig bønn/snakking med han. For min del er jeg allerede en av de som har forpliktet meg, som gjør disse tingene daglig. Jeg vil jobbe for at vinduet skal holdes åpent for Bergensområdet og at vi skal bli mange som er med i jobben. Da vil mange bli personlig kjent med Gud, kongen over alle konger, himlenes og jordens Herre, den eneste sanne Gud. Hva kan være bedre og viktigere enn det?


Min omtalte venn har til nå skrevet seks skrivelser om dette oppropet. Hvis du vil ha de/kikke på de kan du få de tilsendt ved å maile meg mailadressen din. Videre er det hver fredag bønn for Bergensområdet ute på Lille-Sotra kl 20 - 21.30, altså en time med fellesbønn og i tillegg fellesskap og påfyll som f.eks. er trosinspirerende og som styrker samhold for arbeidet vi har å gjøre. Uansett - "i dag, om du hører hans røst, da forherd ikke ditt hjerte", men bli med i det superviktige arbeidet.




Ps: Jeg digger å prate om Gud og sånt, så er gjerne med på en kopp kaffe for å dele liv og oppmuntre hverandre! :D