Gud signe vårt dyre fedreland

På NRK sin 17. mai-feiring på TV var det en pensjonert professor som skulle forklare vanskelige ord i våre nasjonalsanger. Hovedformålet var at den unge programlederen på 10 år skulle forstå mer av innholdet i nasjonalsangene, men gjesten brukte mange vanskelige ord og det på en tungvint måte, slik at 10-åringen bare latet som han forstod. Spesielt i omtalen av ord pluss tolkningen av sangen "Gud signe vårt dyre fedrelang" syntes jeg han var innviklet. I tillegg syntes jeg tolkningen hans av sangen var litt snodig, så derfor måtte jeg kikke litt selv på nettopp den sangen. Jeg liker innholdet, samtidig er det er en skummel bitanke med den.

I følge alltid pålitelige wikipedia;) får jeg vite at Elias Blix levde på 1800-tallet og at han var teolog, politiker og salmedikter. Han var også en av nynorskens forkjempere. Videre står det at han var teologisk konservativ og politisk radikal. I følge en Elias Blix-blogger ønskte egentlig Blix å bli prest, men siden presten Hans Henrik Daae "...hadde hørt at Blix brukte nynorsk og kanskje også at han hadde vanket i radikale kretser rundt Aa. O. Vinje og Døleringen", så ble Blix nektet å tale på høymessen hjemme i Nordland. Dette avslaget var så stort for ham at han ikke ville bli prest og han kom aldri hjem igjen!

Opp igjennom sine år skrev Blix mange salmer, og mange av de står i samleboka til kirka. Gjennom tekstene hans, tolker jeg at han var veldig opptatt av Gud, at han hadde et nært og godt forhold til ham. For ham var troen det viktigste og det fordi han opplevde Gud som en nær Gud. I "Gud signe vårt dyre fedreland" formidler Blix sammenhengen mellom det norske folk og troen på Gud - og det med ganske sterke ord. Han får fram en del interessante ting, skjønt han er jo bare et menneske og kan ta feil i sine tolkninger/erfaringer av Gud. Likevel - innholdet i sangen samsvarer en del med det som Israelsfolket i det gamle testamentet opplevde i sin tid.

I det første verset er fokuset bare på Gud - at han skal velsigne landet, altså at han skal gjøre det slik at landet blomstrer og at det hersker fred her. Gud gir altså alt det positive. I neste vers handler det om at landet lå i mørket, at vi ikke kjente Gud, men at Gud likevel sendte Ordet (Jesus) til oss. Vi tok imot han og derfor kom "ljoset", altså Guds lys/velsignelse, over hele Norge. I vers tre synges det om at det gode fra Gud ikke lar seg stoppe av fjord og fjell, i fjerde vers at vi i Norge vendte oss vekk fra Gud. Da ble det tunge tider, men folket vendte seg igjen til Gud og da kom lyset tilbake. I vers fem er det mye jeg ikke forstår, men på slutten av verset nevnes igjen det gode Gud gjorde for Norge. Og takket være det, kunne vi igjen bygge opp landet vårt. I det sjette verset sier Blix at det kun er Gud som kan garantere trygt og godt i landet, og i det sjuende og siste er det igjen bønn om at Gud må velsigne landet vårt nå (tia rundt år 1890) som vi igjen holder oss til hans vilje.

Det er vers seks jeg beit meg mest merke i:

Vil Gud ikkje vera Bygningsmann,
Me faafengt paa Huset byggja.
Vil Gud ikkje verja By og Land,
Kann Vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss, Gud, so me kann bu
I Heimen med Fred og Hyggja!

Dersom det stemmer at Gud velsigner de som bøyer seg etter hans vilje (tror på Jesus + elsker hverandre), hvordan vil det da se ut for de som ikke gjør det? Hvis det stemmer at Norge på 1800- og 1900-tallet kjente Gud og trodde at det han sa var sant, da må jo han ha velsignet Norge med framgang (ikke målt i materiell rikdom). Hva skjer da nå som vi ikke lengre "trenger" han, nå som Norge tror vi klarer oss selv?

I den siste boka i Bibelen snakkes det om sju lysestaker plassert på sju forskjellige steder. Lysestakene er et symbol på at Gud tar seg spesielt av disse plassene, at han liker det som skjer der og lar det skje mye godt der. I følge en amerikaner og en nordmann har Skandinavia hatt en slik lysestake i senere tid (usikker hvor lenge), men at Gud nå vurderer å ta den bort (de har sagt det uten å vite om hverandre). Da vil "mørket" i vers to komme tilbake enda en gang - og da kan vi bygge så mye vi vil på huset Norge uten å oppnå den rikdommen vi har hatt de kanskje ett-to hundre siste årene. Heldigvis er det fortsatt håp - dersom vi atter en gang vender oss til Gud!

Vaart Heimland i Myrker lenge laag,
Og Vankunna Ljoset gjøymde.
Men Gud, du i Naade til oss saag,
Din Kjærleik oss ikkje gløymde:
Du sende ditt Ord til Norigs Fjell,
Og Ljos yver Landet strøymde.

Dette er dystert budskap, men jeg tror på å kalle en spade for en spade. Jeg vet at det er godt å virkelig kjenne/oppleve Gud og at det er godt det som han sier (ikke nødvendigvis det kristne sier at Gud sier!), så derfor skal i alle fall jeg være en av de som kjemper for at Guds lys fortsatt skal lyse over Norge!

 Jesus and love!