Velg det gode

"Det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot de," sa Jesus for 2000 år siden. "Det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du heller ikke gjøre mot de," sa Gandhi drøyt 1800 år senere. Dette er generelle regler som mange er enige i og praktiserer. Men ikke alle er enige i de. Noen mener for eksempel at "den sterkestes rett" gjelder, at den individuelle friheten kommer foran det kollektive gode. Spør du meg, så mener jeg at dette siste er på frammarsj i Norge. Jeg skulle ønske vi kunne tenke mer kollektivt igjen - til felles beste - men hvordan gjør man det???

Som Guds sønn er det naturlig for meg å lete etter svar i Bibelen. Jeg tenker at dersom Gud virkelig er den han der sier han er, så må jo det han sier (og ikke det kristne folk mener han sier!!!) være sant. Her kunne det vært naturlig å trekke fram for eksempel det normative og det deskriptive som viktige ting å ta med når man leser Bibelen, ikke minst er det viktig å ha med at budene i det gamle testamentet ble erstattet av Jesu nye bud i det nye testamentet. Men skulle jeg gjort det, ville denne bloggen blitt alt for lang. "Maybe we kan juice it in a another episode?" Tilbake til poenget: (Normative) Sannheter fra Bibelen. "Gud er gud om alle land lå øde, Gud er gud om alle mann var døde," har salmedikteter Petter Dass skrevet. Hvis Gud virkelig er, så må jo han ha myndighet til å si hva som er sant. Og er Gud den som Bibelen forteller om, så er det jo naturlig at han bruker Bibelen til å få fram budskapet sitt der. Et annet relevant spørsmål er hvordan vi kan vite at Gud er den guden som presenteres gjennom Bibelen, men det tar jeg heller ikke nå. Våren 2010 gjorde vi i Vestkirken et veldig interessant funn. Jeg har skrevet om det tusen ganger før - tro på Jesus og elsk hverandre. Disse to budene/kravene er absolutte. Men hva vil det si å elske hverandre (trosbrødre mest, og også alle andre)?

I det siste er har jeg lagt merke til noe nytt. Ordene "god/godt" og "ond/ondt" er brukt over tusen ganger i Bibelen, og mange ganger på en veldig interessant måte i motsetning til hverandre. Her er tre eksempler.

• "La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode." (Romerne 12)

• "Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den!" (Salme 34) 

• "Et godt menneske bærer fram gode ting fra sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting fra sitt onde forråd." (Matteus 12)

Alle tre eksemplene trekker fram det samme: Velg å gjøre det gode! Man kan velge begge deler, men man må selv velge i alle situasjoner man er i. Og valget skal gjøres ut i fra de to grunnleggende budene. Ut i fra det siste budet kan man for eksempel da stille seg følgende spørsmål: Elsker man hverandre hvis man baktaler andre, elsker man hverandre når man kommer med konstruktiv kritikk - også når mottaker blir såret/forbannet, elsker man når man angriper sak og ikke person, elsker man når man gir ungen sin noe godt hver gang man er i butikken, elsker man når man gir konsekvens til ungen sin som nettopp har sparket broren i magen, elsker man når bryter fartsgrensen, elsker man når man sniker i køen, elsker man når man tenker at vi må felles jobbe for å ha et trivelig miljø på arbeidsplassen..? Kort sagt, så sier Bibelen at hver gang du står i et valg, velg det gode. Det er det absolutt beste. Bibelen understreker også at man ikke skal være en dørmatte for andre, at det for eksempel er helt greit å være sint og at det også er greit å be Gud hevne urettferdigheten(!).
Kopterne i Egypt har det vanskelig, både før og etter Mubaraks fall. Kirker blir brent med folk inni, kristne ugifte kvinner/jenter blir bortført og giftet bort til muslimske menn, og verst av alt (i mine øyne) var det å se den militære tanksen som kjørte over de koptiske demonstrantene i fjor. Skal de sitte og se på all undertrykkelsen - eller bør de ta til motmæle? Og går det an å ta til motmæle og samtidig elske hverandre? Aung San Suu Kyi er en annen person som har fått svi for at hun står mot makta. De 15 av de siste 23 årene har hun sittet i fengsel. Først nå ser det ut til at hun kan nå fram med kampen sin - demokrati i Myanmar. Nelson Mandela hadde 27 år i fengsel før han vant fram. Gjennom den ikke-voldelige linjen disse to har ført, har de tatt vare på "elsk hverandre". (Det er relevant å nevne at andre før Mandela jobbet for det samme som han, men at de ikke fikk oppleve seieren selv. Samtidig - de vant likevel i 1994.)

Jeg kjenner ateister, sosialister og jeg kjenner new age-ere som er like opptatt av å elske hverandre som jeg er. Fantastisk bra! Om vi ikke er enig i religions-/livssynsbiten, så hadde vi kunne fått til mye bare ved å kjempe for kjærligheten for og mellom alle mennesker. Ikke til fordel for den ene, men til fordel for oss alle. Tenk hvor mye bedre vi kunne for eksempel fått det her i Norge dersom stadig flere stod opp for det felles beste!?! Kanskje trengs de 100 ganger flere gode ting mot den ene negative, men det er fortsatt mulig å få det til. Og skal man få til noe, så må man starte med seg selv. Jeg jobber med det å bli stadig flinkere til det, gjør du? Uansett utgangspunkt er det en prosess, og med innsats kan man komme langt. Jeg ser og får tilbakemelding på diverse ting jeg prøver å forbedre, at folk vokser på det. Det gir meg igjen visshet om at dette er "det sanne", at det å elske hverandre er godt. Dermed basta!