Our greatest fear - by Marianne Williamson

Hvilken Gud det refereres til i diktet under, det vet jeg ikke. Likevel - diktet inneholder et positivt menneskesyn som jeg liker, nemlig troen på at det gode i oss mennesker er det sterkeste. Vi må bare velge å bruke det - og så vil også andre kunne bli inspirert til det samme. One by one.




Man kan blant annet se gjennom media at det er det negative som selger best. Også i hverdagsrelasjoner er det lett at det negative blir det som blir hengende igjen - med mindre man har opplevd mye positivt med hverandre. Kanskje er det også ofte slik at de som har lavest selvbilde lettest lar seg påvirke og tiltrekkes av det negative..? Har man fokus på alt det man kan selv og man deler med/gir til folkene rundt seg, så vil andre folk bli sette pris på det og gjøre mer av det samme selv (først direkte tilbake, senere eventuelt generelt til alle rundt seg). Kanskje trengs det ti ganger så mye positivt for å få samme effekt som en negativ ting, men samtidig kan det positive bygge så god relasjon over tid at det overskygger det smånegative som dukker opp her og der. Man setter rett og slett pris på hverandre, er glad i hverandre. One by one, that's all it takes.

OUR GREATEST FEAR

 - by Marianne Williamson -

Our greatest fear is not that we are inadequate,
but that we are powerful beyond measure.

It is our light, not our darkness, that frightens us.
We ask ourselves, Who am I to be brilliant,
gorgeous, handsome, talented and fabulous?

Actually, who are you not to be?
You are a child of God.

Your playing small does not serve the world.
There is nothing enlightened about shrinking
so that other people won't feel insecure around you.

We were born to make manifest the glory of God within us.
It is not just in some; it is in everyone.

And, as we let our own light shine, we consciously give
other people permission to do the same.
As we are liberated from our fear,
our presence automatically liberates others.