Hvem skal man tilgi?

Innenfor en del kristne sammenhenger sies det at man skal tilgi alle som gjør noe galt mot deg, også uten at den andre ber om det/angrer. Forventer Gud at vi skal tilgi alle? Forventer han at uansett hva folk gjør mot oss, så skal vi si at det er ok? Og hva er dette med å vende det andre kinn til..? I mitt hode kræsjer denne tankegangen med det som Gud sier gjennom Bibelen. Mennesket blir jo snillere enn det Gud er.


Gud vil at alle skal få leve evig sammen med ham (både her på jorda og i himmelen), men ikke alle får det. Kun gjennom å tro på hans sønn kan vi komme dit. Uansett hvor hardt vi prøver og hvor mye godt vi gjør, så klarer vi ikke å leve opp til hans standard. Gud ønsker at vi frivillig skal komme til ham og gi ham rett i dette. Kun ved å tro på Jesus og det han gjorde for oss, får vi begynne det evige, gode liv sammen med ham. (Videre forventer han også at vi skal elske hverandre, og da mest våre trossøsken. Kjærligheten er jo større enn troen!!!) De som ikke omvender seg til Gud, de får altså ikke leve det evige livet med ham. Bare for å understreke poenget mitt: Gud tilgir (i kjærlighet) kun de som kommer til ham og omvender seg.

En prestedatter her i Norge ble seksuelt misbrukt av sin onkel. Datteren betrodde dette til faren sin, og faren sa da til datteren sin at hun måtte tilgi onkelen sin - og det uten at onkelen ba om tilgivelse. Like etterpå skulle datteren konfirmeres og hun ville ikke at onkelen skulle komme. Faren bestemte at onkelen skulle få komme. Tre grusomme overgrep, spør du meg! En tenåring oppdaget at kjæresten hennes klinte med en annen jente på byen. "Unnskyld," sa han da han skjønte at han var avslørt. En annen kvinne spredte med vilje falske rykter om en mann hun kjente. Ryktet spredte seg og mannen fikk aldri mulighet til å forklare seg, til å avkrefte ryktene. Kjapt visste "alle" "sannheten". En ektemann sa til kona si: "Du ser jo ut som et lik i den der," da hun viste fram sin nye topp.

Når man gjør noe galt, så skaper man urettferdighet. Stikker jeg med vilje en pinne i øynene på deg slik at du blir blind, så har jeg tatt noe fra deg. Du trenger da ikke tilgivelse, men å få vite at jeg har gjort noe feil, at det var min skyld. Gjennom at jeg angrer ovenfor deg, får du (delvis) gjenopprettelse. Det jeg håper på, er at du skal tilgi meg for det dumme jeg gjorde. Tilgivelsen er til for den som har gjort det gale. Hva om jeg mener at det var riktig av meg å stikke deg i øynene, at du fortjente det? Skal du da tilgi - eller er det greit å ikke tilgi..? For de som ikke tror på Gud vil jeg tro at det naturlige svaret er at selvfølgelig skal jeg ikke tilgi deg da. Men hva sier Gud?

En konge hadde en tjener som skyldte han tonnevis av penger. Derfor sa han til tjeneren sin at tjeneren og alt han hadde skulle selges slik at gjelden kunne bli betalt. Tjeneren ba på sine knær om ekstra tid til å betale tilbake, og kongen ettergav ham hele gjelden! Denne tjeneren gikk deretter bort til en medtjener og krevde å få tilbake den lille summen han skyldte. Medtjeneren kunne ikke betale akkurat da, så han ba om ekstra tid. Den første tjeneren ville ikke høre på ham og kastet ham i fengsel. Da kongen fikk høre dette ble han rasende på tjeneren han hadde ettergitt gjelden til. "Når jeg ettergir deg gjelden, bør ikke du også ettergi gjeld!?!" tordnet han, og deretter ble denne tjeneren kastet i fengsel slik at han fikk betalt gjelden sin.

Gud er vårt forbilde, og han tilgir oss mye når han lar oss få det evige liv sammen med ham, den levende Gud. Derfor forventer han at også vi skal tilgi hverandre, disse småsummene oss imellom. I den (egenmodifiserte) bibelteksten over ber begge tjenerne om tid til å betale gjelden - og de gjør det ovenfor den de skylder. Gjennom det innrømmer de at de står i gjeld. Kongen hadde neppe i første omgang ettergitt gjelden til den første tjeneren dersom tjeneren ikke hadde vedkjent seg gjelden og bedt om mer tid. Det at kongen til slutt kastet tjeneren i fengsel, må jo bety at man kan straffe de som gjør galt!

Utover i Romerbrevet 12 står det noen eksempler på hvordan vi skal være gode mot hverandre. I tillegg står det også at vi ikke skal hevne oss selv, men gi rom for vreden/sinnet. Rett etterpå står det: "Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren." Gjennom dette viser Gud oss at det riktige er å være gode mot alle rundt oss (en grunnholdning), og skulle noe trenge å hevnes, så er det kun Gud som skal gjøre det. Vi skal derimot overvinne det onde med det gode.

Hvis alt dette stemmer, så betyr det at også kristne må betale for all den urett vi begår!! Kanskje er det dette 1. Kor 3 snakker om dette, at frelsen ligger i grunn og at alt det man har gjort i livet avgjør om man får lønn eller blir renset som gjennom ild..? Hvis dette stemmer, så er det utrolig viktig at man rydder opp i det gale som man har gjort. Glemt er glemt, rydd opp i det du kommer på. Nb: Synden måles ut i fra to bud: Tro på Jesus, elsk hverandre. Det første må du be Gud unnskyld om, det andre det enkelte menneske. Vær konkret i hva som var galt gjort.

"Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham!"

+

"Og den som dere tilgir noe, ham tilgir også jeg."

I bønnen Fader vår heter det: "Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere." På samme måte som Gud tilgir, skal vi tilgi. "Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!" Når Gud har tilgitt oss så mye, så skal vi også tilgi hverandre når vi angrer. Tenk om alle ryddet opp etter seg og ikke gjentok samme feilen, tenk hvor mye bedre det ville være å leve sammen! En god ordning gitt oss av Gud dette, ikke sant:D

Ps: Her kan du lese mer om temaet tilgivelse: 

http://www.vestkirken.no/artikler/tilgivelse_u.pdf