Veien videre

22. juli skjedde noe som rystet Norge. I etterkant har mange vist kjærlighet og det har også vært snakket mye om tankegodset som førte Breivik til det han gjorde. Det er mye som kan kommenteres her og det på mange forskjellige områder. Bortsett fra ett punkt, skal ikke jeg begi meg ut på det. Jeg er mer interessert i hvordan vi kan skape et fellesskap her i landet som er positivt for alle - i alle fall etter min mening. Så hva skaper et godt fellesskap?

Alle kulturer er i utvikling og alle kulturer har sine gode og dårlige sider. Dette er fordi kulturer er skapt av mennesker - og alle mennesker gjør feil. Nettopp det mennesket i en gruppe sier og gjør, det skaper kulturen. Et eksempel på en kultur kan være en klassekultur. Noen klasser fungerer veldig godt sammen, andre delvis og andre igjen dårlig. Det er lærerne og elevene til sammen som skaper kulturen i klassen (læreren har størst ansvar). Med en samlende og tydelig klasseleder vil sannsynligheten øke for at miljøet i klassen er godt. Elevene vil sannsynligvis etterligne lederens ønsker og måter å være på. Innimellom kan lederen gjøre feil, men elevene godtar det fordi de opplever det som trygt. Dersom læreren ikke er leder i klassen vil en eller noen av elevene kunne overta styringen. Da kommer kulturen an på den/de elevenes verdisyn hvor godt miljøet er. Også med en god og tydelig leder kan elevene påvirke klassemiljøet negativt. Elever med negativ bagasje kan (ubevisst) gjennom sin negative vinkling stikke kjepper i hjulene for hvor godt miljøet er. Med mange negative situasjoner i en klasse vil usikkerhet og behov for å beskytte seg selv komme først. Med overvekt av positive opplevelser vil miljøet være preget av trygghet og trivsel, og da er det enklere å kunne utfolde seg og også hjelpe andre til det samme. Det gode avler det gode.

Et annet eksempel på en kultur er et lands kultur. Jeg fikk i dag vite at det i England fortsatt er lov å straffe barn fysisk. I 1860 ble det ved lov tillat, og siden det har kulturen, altså det normale, vært at det er ok å slå barn. Men folks oppfatninger endrer seg over tid. I 2004 kom det fram et forslag om å forby fysisk avstraffelse - fordi det var mange som mente det var feil. Forslaget ble forkastet med 250 stemmer mot 75, men det ble inngått et kompromiss der det kun er tillatt med moderat straff. Kort gjenfortalt er altså disiplinering gjennom slag ok, men ikke dersom det blir synlig skade.

Visste du at Norge avskaffet dødsstraff i 1979! På 1800-tallet var det for det meste mordere som fikk dødsstraff, mens den siste i 1948 fikk dødsstraffen på grunn av 2. verdenskrig. I Norge kunne det på 1800-tallet gjerne være 5000 til stede for å se på (kilde: Wikipedia). Under vikingtiden fantes det noe som het blodhevn. Drap ble gjengjeldt med drap (enten morderen eller en slektning av morderen). Noen ganger var det stor uenighet om retten til blodhevn at drapene bare fortsatt og fortsatte. Dette kunne i verste fall føre til krig. Derfor innførte man en tvekamp der en utvalgt fra hver slekt skulle kjempe med hverandre. I den ene hånden hadde de hvert sitt sverd, mens den frie hånden var bundet fast til motstanderens frie hånd. Kampen var over når den ene var død. Da var blodhevnsstriden også avsluttet.

Norges kultur i dag består av det som folkene i Norge gjør og sier. Kulturen vår er i utvikling. For noen tiår siden hadde kulturen noen verdier som vi i dag er glade for at vi har endret, men kan det ikke også hende at vi den gang hadde gode verdier som vi har mistet i dag. Etter terroren i juli er demokrati, likeverd og ytringsfrihet trukket fram som sentrale verdier. Jeg tror det finnes enda mer sentrale verdier, som for eksempel kjærligheten til folkene rundt oss. Tidligere hadde folk en praktisk omsorg (for det meste på en god måte) for de menneskene de hadde rundt seg, nå har vi et av verdens beste helsevesen som skal ta seg av de syke slik at vi kan jobbe mest mulig. Helsevesenet er ikke perfekt, men mange blir fysisk friske av det. De psykisk syke er jeg mer bekymret for. Den beste medisinen der er ikke en i hvit frakk, men heller en familie/venn som bryr seg, en som elsker og som har tid til den psykisk ustabile. Mennesker som gjennom oppveksten opplever et usikkert miljø vil slite med å bli trygge voksne. Med foreldre som er til stede og "praktisk" elsker barna sine, spesielt i oppveksten, vil sannsynligvis færre bli psykisk ustabile, og den voksne kan hjelpe barnet sitt til å bearbeide alle de ting det opplever. Da vil barnet vokse og bli trygt og selvstendig - og i stand til å gi det videre til barna sine.

Noen mener at det er innvandrernes verdier som påvirker Norges verdier negativt. Jeg tenker at det er alle vi som bor i Norge som påvirker Norges verdier og på den måten påvirker kulturen til det bedre og verre. I mine øyne er det viktige at vi på samme måte som en i en klasse har en sterk og tydelig myndighet som på en sunn måte klarer å skape en positiv kultur der mennesker tar seg av hverandre. Ledelsen skal legge til rette for og oppfordre til det gode og så er det gruppas medlemmer sitt ansvar til å gjennomføre dette på en god måte. Men hva skal så myndighetene i Norge bygge verdiene sine på - og hvor kan de begrunne det ut i fra? Det er ingen hemmelighet at jeg er tilhenger av at kjærligheten, det å bry seg om både kjente og ukjente folk. Det negative skiller folk, det positive samler og forener. Det ene budet av to Gud har gitt oss som en del av den nye pakt, er at vi skal elske hverandre. Uten begrunnelse i Guds bud, blir dette kun basert på menneskelig fornuft. Da har det ikke en absolutt verdi og det er vanskelig å enes om det. Likevel - dersom stadig flere mennesker opplever at det er godt og til det beste for dem selv (egenkjærlighet) vil stadig flere praktisere denne nestekjærligheten. Prinsesse Mette-Marit sa nettopp noe veldig klokt: "Det er ikke olje og gass som skaper velstanden i Norge. Det er det mennesker som gjør. Mennesker er Norges største ressurs. ..." Tenk om vi ble stadig flere som gjorde og sa ting til det beste for alle menneskene rundt oss. Da ville Norge blitt et bedre land å leve i.



(Og tenk om vi i tillegg også trodde på Jesus og opplevde han som en levende Gud - tenk hvor mye Gud ville velsignet Norge med da. Han har jo sagt at han vil belønne de som følger hans vilje! Jeg har i alle fall opplevd at livets opp- og nedturer bli enklere å takle med han på laget.)