Det latinske språket er et dødt språk. Det er derfor for eksempel leger bruker det. Et ord har og vil alltid ha samme betydning siden språket ikke utvikler seg. Sier en lege "lumbago", så vet alle leger hva det er - også i India. Norsk er derimot et levende språk, et språk som brukes av fem millioner og som forandrer seg. Det meste er fast, mens noen ord forsvinner og andre blir akseptert. Det er vel stadig færre som vet hvor mye "et dusin" er, mens i motsetning for to tiår siden kan vi nå bruke substantivet "kjempe" som forstavelse for andre ord.
Også holdninger endres med tiden (kan gå i sirkler / pendle fram og tilbake mellom to ytterpunkter). For 50 år siden var det unormalt å skille seg, i dag skiller halvparten seg. For 50 år siden skulle ikke norske kvinner delta i organisert idrett, i dag er det unormalt å fronte det samme (blant annet takket være Grete Waitz). Selv lo jeg faktisk litt for meg selv når jeg kom til å tenke på det. Er det mulig!?! Hvordan får man fram slike endringer? Naturlig utvikling, større kunnskaper og forståelse enn tidligere, negative erfaringer med datidens holdninger er kanskje tre sentrale faktorer. Jeg er ganske sikker på at en fjerde, viktig faktor er mennesker som bevisst jobber for å endre verdisynet, som ønsker at deres syn skal bli "normalen". For å få til dette trenger man makt (kan være både positivt og negativt), man må bli en som enten blir lyttet til frivillig eller en som tar avgjørelsen som andre må innpasse seg etter. Politikere og folk i media (som fx aviser, radio, ikke minst film) er folk i dag som har sånn type makt over mange personer. Kjendiser, prester, foreldre, gode venner og/eller andre vi velger å lytte har også stor makt over oss. Denne makten har de fordi vi har gitt den til dem. Vi kan velge å ta tilbake den makten andre har over oss, og som oftest velger vi å ikke gjøre det. Ting fungerer jo greit. Det farlige med dette er jo at vi kanskje blir dratt i retninger vi ikke vil, men som vi oppdager (nesten) for sent.
Som sagt syntes jeg at det var mye umoral i Hangover 2. Dersom jeg gjentatte ganger ser på filmer/serier med lignende innhold vil jeg godta det mer og mer (bli mer tolerant), og til slutt vil jeg kanskje tenke at det er normalt og at det er sånn det skal være. For å unngå dette, er det noen små ting jeg kan gjøre. For det første må jeg være klar over hva som er mine grunnholdninger, holdninger som ikke endres (for meg: tro på Jesus + elsk hverandre). For det andre kan jeg være klar over at mine holdninger blir forsøkt påvirket av folk rundt meg. Dette er folk jeg møter ansikt til ansikt og folk bak ting som omgir meg. Noen vil det felles beste, noen det beste for meg og noen det beste for seg selv. Den tredje viktige tingen er at jeg selv bestemmer hva som skal ha betydning for meg. Kræsjer det nye med mine grunnholdninger, så forkaster jeg det. Hvis ikke kan jeg sende det til "behandling" og eventuelt ta det til meg. Selv liker jeg å ta denne "behandlingen" i samtaler med andre folk, for da kan jeg få innspill fra andre synsvinkler. Dagens lille oppfording er at du også beskytter dine grunnverdier - med mindre de bør byttes ut med noe enda viktigere. "Watch out - Beadle's about!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar