Aggregat, gruppe eller team

Jeg har en god venn i 50-årene som har tatt master i ledelse og organisasjon. En av mange ting han har lært meg handler om hvordan mennesker fungerer i samspill med andre man skal samarbeide med. I følge ham viser forskning at det er stor forskjell i hvor mye man kan oppnå gjennom de ulike måtene å tenke samarbeid på.

Typisk aggregat er at det har bestemte arbeidsoppgaver som det skal gjøre - og det klarer aggregatet fint alene. I overført betydning blir det altså folk som har satt seg mål for arbeidet og som gjør dette på egen hånd, altså ikke noe (særlig) samarbeid med andre. Dette er trygt, godt og forutsigbart. De menneskene som har en gruppementalitet, det er folk som samarbeider fint med andre. Gruppen kan ha felles mål som de jobber opp i mot. Skulle det skje at gruppens mål kræsjer med den enkeltes mål, så vil den med gruppementaliteten prioritere egne mål - og dermed bremse/ødelegge for gruppas mål. Den siste gruppen er de med teammentalitet. På lik måte med en gruppe har de satt seg et felles mål, men skulle de komme i en skvis og velge mellom gruppas og egne mål, så velger de gruppas mål.

Over alt i arbeidslivet finnes det folk med alle disse mentalitetene. Som lærer er det for min del naturlig å eksemplifisere dette gjennom læreryrket, skjønt bare noen sider ved det. En lærer som er som et aggregat vil sannsynligvis oppnå de oppsatte målene sine. Samtidig er han/hun et menneske med de og de egenskapene og ferdighetene, sånn at elevene vil da kun få mulighet til å lære seg de tingene læreren er sterk i. En lærer med gruppementalitet vil i større grad utveksle yrkesting med andre lærere, noe som vil komme elevene til gode. Også variasjon av lærere i elevgruppen vil komme til fordel for elevene (så lenge lærerne er ledere). Skulle noe av samarbeidet mellom lærerne bli ødelagt på grunn av ulike personlige mål, vil elevene være de skadelidne. Lærerne vil også merke at hit kom vi, men ikke lengre. Har en lærergruppe en teammentalitet, vil lærerting flyte imellom dem. På samme måte som med gruppementalitetlærerne vil det oppstå uenigheter, og forskjellen vil da ligge i at teamlærerne tar en skikkelig diskusjon og blir enig om hvordan de skal gå fram videre. Dette gjør blant annet at lærerne står samlet i målene, de opplever at de andre teamlærerne jobber for felles beste, og dette gir både faglig og sosialt mertrivsel. Lærerne merker at det er et samarbeid de liker og trives med - og de får utrettet mer.

Også i relasjoner kan dette brukes. Aggregat er folk som stort sett bare tenker på seg selv, folk som er opptatt av hvordan de selv har det og at de har det de trenger. Noen brukte betegnelser er vel egoist og selvopptatt. De med gruppementalitet er også opptatt av venneflokken/ektefellens/familiens beste, men må de velge mellom seg selv og andre, så velger de å sørge for at man har det godt selv. Jeg tipper denne er ganske standard for de fleste - ubevisst. Den lille forskjellen med de med teammentalitet, er at de velger å sette den/de andres viktige behov først, deretter seg selv (også det er viktig). For eksempel kan en kone velge å lytte til mannen sin glede/frustrasjon før hun deler det viktige hun har på hjertet, eller at en mann kan velge å kjøre en vennegjeng hjem selv om han egentlig ville se Rosenborgkamp på TV'en. Kanskje går man personlig glipp av noe der og da, men i lengden tjener man på det.

Dessverre finnes det også negative eksempler på hvor godt teammentaliteten fungerer. Under krigen i tidligere Jugoslavia var Ratko Mladi en av flere ledere som fikk med seg andre til å begå massakrer. NOKAS-ranet var også et godt teamforarbeid, skjønt alt gikk ikke etter planen. Det jeg også prøver å få fram, er at ikke alle teamarbeid er positive. Man trenger å vite at grunnmuren er solid og god. Folk har ulike syn på dette. Selv har jeg den siste måneden tenkt mye på at siden jeg opplever hvor godt det er å være Guds sønn, så burde jeg kjempe mer for hannes mål enn for mine egne. Da vil også andre få muligheten til å oppleve hvor deilig det er å ha direkte kontakt med ham.

Jeg vet at jeg må jobbe for å få teammentaliteten inn som en del av personligheten min, og jeg føler at jeg delvis har lyktes godt i jobbsammenheng. Når jeg møter på andre med den samme mentaliteten/viljen, så merker jeg en automatisk gjensidig respekt og også en større gjensidig glede ved arbeidet. Vi utfordrer hverandre i gode diskusjoner, vi utveksler lærerting, vi avlaster hverandre når nødvendig og vi spøker mye. Elevene ser kanskje ikke utbyttet av det (bortsett fra at vi er trygge på hverandre), men gjennom samtalene på kontoret skjer det mye høyttenking som kommer elevene til gode.


Jeg tror at det beste er å jobbe mot en teammentalitet på flest mulig områder - og det en teammentalitet som er til fordel for folkene man har rundt seg. Og det gode er at det lønner seg, både for de andre og deg!