Likeverd

Nylig pratet jeg med en skoleassistent som fortalte om noen kjipe jobbrelaterte episoder han hadde opplevd tidligere. En av de var da han på en tidligere arbeidsplass satt og spiste lunsj på personalrommet (tidligere kalt lærerrommet). Læreren i klassen der hun ofte assisterte, hadde da sagt befalende: "Sitter du her og spiser? Du skal jo sitte på SFO-bygget. Alle de andre assistentene sitter der." Heldigvis var assistenten sterk nok til å si at "jeg spiser der jeg vil og det har du ingenting med." Tipper de to hadde et godt samarbeid:S Jeg håper og tror at sånn type diskriminering kun skjer noen plasser her og der, men likevel - hva får mennesker til å behandle andre mennesker så dårlig?

Jeg har hørt om andre som også opplever at folk setter seg over andre. Da en kontorsekretær (eller hva det nå heter) begynte i ny jobb, fikk hun høre fra rektoren at "du er her nede, mens jeg er her oppe." Jeg vet også at det er sykepleiere som opplever å bli behandlet dårlig av leger. 'Scrubs' er humoristisk sykehusserie som jeg liker veldig godt. I en av episodene redder den ene sykepleieren en fersk lege fra å gjøre en stor tabbe. Legen svarer med å snakke ovenfra-og-ned til henne med andre til stede, og vennskapet settes hardt på prøve. Heldigvis tar legen til fornuft og rydder opp etter seg. Da jeg og kona var i India i høst, prøvde en offentlig ansatt i turistinformasjonen i Varanasi å omvende oss. Nesetippen hans var høyt i lufta og han kunne fortelle at han hadde blitt opplyst om hva som var det rette. Noen av tankene hans var jeg enig i, mens andre ting var jeg uenig i. Hver gang jeg nevnte ting som jeg var uenig i, fikk jeg følelsen av at han satt med fasiten, han visste best.

Jeg tenker at det er forskjell på utdanning, hvilken funksjon og ansvar man har, erfaring man sitter på, personlighet og også ulike måter å ville løse utfordringer på. Sammenhengen  mellom disse kan av og til være vanskelig å håndtere, men likefullt skal man respektere hverandre både som person og som profesjonell (med mindre man gjør noe alvorlig galt/uheldig). Ut i fra mitt syn, så er grunnen til dette at vi alle skapt i Guds bilde og derfor er vi like verdifulle. (Eneste forskjell er at de som tror på Gud arver ham, de andre får ingenting.)

Kanskje er det en personlig eller profesjonell usikkerhet som gjør at man generelt behandler andre dårlig, kanskje er det menneskesynet som gjør det, eller kanskje er den andre for upopulær. I mine øyne er ingen av de godkjente grunner. Det er lov å feile inniblant, og det smart å rydde opp når man tråkker feil. Faktisk tror jeg at ved å behandle andre mennesker med respekt - fordi de har krav på det - så oppnår man større respekt tilbake. Begge har også masse å bidra med. Gjensidig respekt vil også gi grobunn for et godt forhold, noe begge tjener på. Da har man en av brikkene på plass for å få til et teamarbeid.