Hva ønsker Gud fra oss?

Dette synes jeg er et spennende tema. Må innrømme at det er en annen vinkling enn jeg er vant fra tidligere. Sett fra Guds vinkel, hva er det han ønsker fra oss?

I begynnelsen skapte Gud ganske mye forskjellig, deriblant mennesket Adam og Eva. Han satte mennesket over det andre skapte, og gjennom sine handlinger viste han dem ekstra godvilje - han ga (= kjærlighet). Hvorfor Gud skapte, det vet jeg ikke (det står det jo ingenting om i Bibelen), men at han ville godt kan man lese gjennom skapelsesberetningene. Tidligere har jeg tenkt at det var litt merkelig å ha to forbudte trær i Eden, men jeg tror jeg vet hvorfor de var der. Forskjellen ligger i tvungen og fri kjærlighet. Hadde Gud skapt en perfekt plass å være der mennesket selv ikke hadde valgt å være, så ville mennesket vært som en slags slave/robot - uansett hvor godt det hadde vært å være der. Selvfølgelig kunne slaven/roboten hatt det veldig fint dersom sjefen var god, men det hadde altså vært tvunget/ufrivillig. Så hva gjorde Gud for å få en frivillig kjærlighet tilbake? Jo, han la inn noe i hagen som fikset det - trærne. Gud håpet nok at Adam og Eva skulle holde seg til hans grensesetting, men kanskje visste han at det ikke ville skje. Jeg tenker at enten så la Gud en langsiktig plan rett etter den forbudte eplespisingen - eller så hadde Gud allerede før all skapingen lagt den langsiktige planen. Og hva er så denne langsiktige planen.. Frivillig, gjengjeldt kjærlighet fra mennesker - etter hvert boende i et evigvarende paradis.


Hvordan kan man si at denne planen er god når den har ført til til at mange mennesker har dødd uten å få muligheten til å gjengjelde kjærligheten? Hvorfor skal ett av mange folkeslag være priviligerte framfor de andre? Hvorfor kan Gud tillate alt det onde som skjer? Spørsmålene er mange, svarene(/svarforslagene) få. En tanke jeg har tenkt, er at uten denne langsiktige planen til Gud, så ville ikke mennesket eksistert i det hele tatt. Vi hadde vel rett og slett ikke blitt skapt. Jeg har også tenkt på hva som hadde skjedd dersom Jesus hadde dukket opp mens Adam og Eva levde eller mens Tut-Ankh-Amon levde - og det uten forvarsel. Ingen andre enn han selv kunne ha bekreftet at han var Guds sønn, og dermed ville det sannsynligivis blitt mange færre som hadde trodd på ham og Guds kjærlighet. Også folk før Jesus kunne mane fram de døde og gjøre om stokker til slanger. Gud valgte seg ut en troende mann først, Abraham, og deretter hans etterkommere til å forutsi at frelsen skulle komme gjennom en Messias. På grunn av disse profetiene kom ikke Jesus ut av det blå, men han kom som varslet - som en del av en langsiktig plan. Tipper at den ideen er enklere å presentere for folk som ikke ser Jesus med egne øyne her på jorden. Hva som for øvrig skjer med de som har levd og som ikke har fått høre om Jesus har jeg ikke peiling på (jeg tror Bibelen sier noe om det).

Men - tilbake til den langsiktige planen - hva har Jesus med dette å gjøre? I dag forbindes ofte kristendommen med regler. "Du skal" og "du skal ikke". Jeg synes det er digg å lese i Bibelen at du ikke skal leve etter de ti bud og alle de andre reglene i gamletestamentet. På samme plassen (Gal 3) står det at først kom løftet til Abraham og til slutt kom Jesus. Dette sier en del om det langsiktige målet, tenker jeg, at Gud ønsket å bli trodd av frivillige mennesker. Abraham var heldig for Gud snakket direkte til ham. Også vi som tror på Jesus er heldige, for vi kan også snakke med ham. Og ikke nok med det, Gud har også lovet belønning til de som tror på Jesus og som gjør hans vilje. (Holdt på å glemme livet i Paradis som vi også skal få!) Gud ønsker å gi oss alt dette, men vi velger om vi vil eller ikke. Jeg har begynt å oppleve dette, og jeg kan love deg at jeg ikke ville ha byttet det med noe i hele verden!

Jeg har også lurt på hva som kan være drivkraften til at Gud gir oss så mye, både til de som ikke tror og aller mest til de som tror. Blant annet gjennom å være gift tror jeg at jeg ser hvorfor. Hver gang kona mi viser sin kjærlighet til meg gjennom for eksempel å holde rundt meg/kose med håret mitt, så får jeg en utrolig stor varme/takknemlighet. Det gir meg også en lyst til å oppleve mer av det og jeg gir mye til henne. Nå i julen har de fleste av oss opplevd varme fra andre gjennom julegaver. Jo bedre gaven treffer, desto større blir gleden hos mottakeren. Men også jo større gleden blir hos mottakeren, desto større blir gleden hos giveren (dersom han/hun får oppleve gleden hos mottakeren). Sånn tror jeg det også er for Gud. Han gir små og store gaver - og så håper han på returnert kjærlighet. Og tror man på hans sønn, så skylder vi han å elske hverandre. Det er sånn Gud ser om vi virkelig gjengjelder kjærligheten.