Basisbehov

Endelig har jeg baade tid og internettforbindelse her i Asia til aa skrive. I en samtale med en norsk kvinne her i Medan, nevnte hun ordet basisbehov. Vi snakket da om en del forskjeller mellom Indonesia og Norge (pluss India), og hadde blant annet vaert innom at i Norge har man saa mye men likevel higer etter mer. "Mye vil ha mer" (eventuelt for mye).

Men - dette med basisbehov trigget tanken min. Hva er vaare basisbehov? Og hva kan eventuelt prioriteres bort? Skulle tro at mat, tak over hodet, seng, vaere elsket, trygghet var sentrale behov (pluss sikkert flere).. Og i relasjoner, hva er basisbehovene der? For eksempel i et ekteskap, hva er viktigst for hver av partene. Eller hva skal til for at et vennskap skal bli naert..? Og hva med oppdragelse (gjelder kun barn;), hva er basisverdiene / -elementene foreldrene oensker at barna skal ta med seg videre i livet?

Og videre, hva er basiselementene i hver religion/livssyn? For eksempel i kristendommen - hva er det Gud oensker at vi skal ta med oss i vaare liv / i vaart samfunn? To bud har vi faatt (1.Joh 3:23): "Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik som han bød oss." Ordet "hverandre" er i denne settingen brukt om trossoesken, og samtidig paapeker baade Jesus at man ogsaa skal elske de som ikke tror - og da ogsaa vaare fiender. En annen tanke som virkelig forundrer meg er at det en annen plass (1. Kor 13:13) staar at kjaerligheten er viktigere enn troen! Det er ganske vilt. I mitt hodet er kjaerligheten praktisk, det handler om aa gi (og nei, jeg tenker ikke paa penger!!). Hvor mange av Guds barn er det som har fokus paa aa gi ovenfor alle de de omgaas i hverdagen..? Aa gi til de naermeste gjoer jo alle, saa der er alle like. Men i mitt hode virker det som Gud er opptatt at vi skal gi ovenfor ogsaa de ikke-naermeste. Det er faktisk noe han forventer av oss. Er det mulig? Ja. Er det lett? Nei, men man faar til det man vil. Og mener Gud at det er noe alle hans barn boer gjoere, ja saa gjoer man det. Det er jo viktigere enn troen. Nettopp det aa boeye seg for Guds vilje viser at man tror! Bare Gud er gud, saa han vet best!


Saa, hva gjoer man for aa elske hverandre? For min del har jeg tenkt en del paa det siden rundt bryllupet i sommer, og det jeg gjoer er aa be Gud om aa gi meg av sin kjaerlighet og saa er jeg bevisst i hodet mitt paa aa ha en vaennlig attitude ovenfor andre mennesker. Paa jobben - for eksempel - nikker/smiler jeg til baade de jeg kjenner og de jeg ikke kjenner, naar jeg har tid til det prater jeg med voksne/elever (som ogsaa oensker det), jeg jobber med aa bli flinkere til aa framsnakke andre, jeg proever aa vaere hjelpsom, jeg ber elever om passord for at jeg skal laase opp utedoen for de, jeg spanderer smaagodt paa de naermeste (fysisk sett) kollegaene naar jeg har det og lignende ting. Det er ikke saa veldig mye, men det er i alle fall noe av det jeg har tenkt ut der til naa - og det er ting som er naturlig for meg. Kanskje har du andre forslag som jeg/andre kan gjoere for aa vise kjaerlighet til andre..?