--> Jeg har aldri vært vant med å bruke ordet elske - i alle fall ikke om andre mennesker. For noen år siden, før jeg traff kona mi, spurte jeg en god venn hva det vil si å elske. Han fortalte meg at noen velger å forklare det gjennom å si "at jeg kunne ikke ha klart meg uten den personen", mens han sier heller "at livet mitt er rikt sammen med den personen".
I filmen "Scent of a woman" (norsk tittel "Duften av kvinne") hvor Al Pacino spiller en gammel, blind krigsveteran, bruker han et bestemt uttrykk gjentatte ganger. «Ho-ha». Enhver person som ikke har sett filmen vil ikke forstå uttrykket, mens alle de som har sett den, de vet hvordan den skal sies – og det med stor innlevelse. Hva er så poenget med dette? Har du erfart hvordan det er å være glad i en person, har du erfart hvordan det er å elske en person, da bare vet du hvordan det er.
I sommer giftet jeg meg. Det var stort og fantastisk. Jeg har gjennom de tre årene i forkant av bryllupet blitt stadig mer glad i hun som er blitt kona mi, men i denne perioden likevel ikke visst om jeg elsket henne. Denne våren begynte jeg å si at «jeg tror jeg elsker deg». Kvelden før jeg giftet meg forsto jeg endelig hva det vil si å elske noen – og det gjorde jeg gjennom å erfare det. Jeg har opplevd mange fantastiske ting sammen med både Gud og kona mi, og nettopp disse to relasjonene gjorde at jeg over tid har blitt så glad i de at de beriker livet mitt. Ved å kjenne dem har jeg to stabile relasjoner som gjør at jeg har det godt. Kjipe ting skjer i livet mitt, men relasjonen til de to består. Vi vil alltid være sammen – og det gjør livet vårt rikt.
Kvelden før bryllupet sa jeg det til Gud, dagen derpå til kona mi. Å elske og være elsket - det er det største man kan oppleve. Ho-ha!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar