Elsker - elsker ikke

"Det fins mang slags kjærlighet" synger Jan Eggum i en av sine sanger. Det har han rett i. Hva kjærlighet er, hva som er ok og hva som ikke er ok kjærlighet, varierer dog mye ut i fra for eksempel hvem du spør, hvilket år det er, og hvor en er/har vokst opp. Hvordan kan man så vite hva god kjærlighet er?

Noen elsker sjokolade, noen sin familie, noen elsker å undervise, noen å lære, noen elsker visse kroppsdeler, noen fotball, noen elsker å tjene penger, noen forelsker seg i barn, noen elsker å fiske, noen elsker stillhet, noen å få andre til å le, noen elsker å elske, noen elsker seg selv, noen makten en har, noen elsker ytringsfriheten, noen smerte, noen å hjelpe andre - for eksempel. Av det som er listet opp her, kan en forenklet si at i denne listen er det tøysete kjærlighet, ond kjærlighet, god kjærlighet, egoistisk kjærlighet og kjærlighet som "varierer-ut-i-fra-kontekst/person-om-bra-eller-dårlig". Stort sett vil jeg tro at majoriteten i Norge i år 2015 vil være nokså enig om hva som er hva av dette. Hadde vi gått til år 1450 ville nok noe vært annerledes. Hadde vi gått til Kina de samme årstallene, ville vi også funnet variasjon innad i landet og sett oppimot Norge. Vi kunne også funnet like store forskjeller i forhold til Frankrike. 

Holdninger og verdier varierer, og det påvirker hvordan en definerer kjærlighet. Noe virker å være felles for alle kulturer og tider, mens andre ser en tydelig stor variasjon. Ofte er det enklere å stå utenfor og kritisere andres holdninger/verdier, men samtidig er det ikke sikkert at man ser bjelken i eget øye (den må man først ta ut for å fjerne flisen hos den andre!). Noen ganger virker det som holdninger/verdier går igjen/kommer tilbake i en kultur. En gang bra, senere ikke ok, deretter igjen "på moten". "History repeats itself". Mon tro hvorfor det er sånn..?

Som menneske er man alltid subjektiv og man er alltid farget av stedet og tiden man er en del av. I Norge i dag har man stor tiltro til menneskets fornuft, etter min mening for stor tiltro til det. Det majoriteten kommer fram til er fornuftig (noe som alltid varierer), er det som gjelder. Etter andre verdenskrig var det viktig å bygge fellesskap, for vi hadde "alle" erfart hvor viktig det er å stå sammen mot de/det onde. Det sa seg selv og derav stod vi sammen og hjalp vi hverandre. I dag er det få av oss som vet hva trange tider og krig er, og derav er vi mer selvopptatte - noe som er fornuftig i og med at vi "alle" har mye å rutte med og at vi betaler skatt slik at samfunnet kan ta seg av de som sliter. Mon tro hva som vil skje med majoritetsfornuften hvis arbidsledigheten stiger mye eller vi blir rammet hardt av terror? 

En annen grunn til at jeg stiller spørsmålstegn med full tiltro til fornuften, er at den varierer så mye i forhold til tid og sted. Som et ekstrem-eksempel er det i visse kulturer greit å drepe medmennesker, fordi det han/hun har gjort noe som bryter med noe enda viktigere - eller fordi man må ha mat til familien sin. Dersom fornuften til oss mennesker hadde vært 100% fornuftig, da ville fornuften sagt det samme over alt i verden.

En del mennesker velger å tro på en gud/flere guder som er normgivende på hva som er god kjærlighet. Er man gud, da vet man hva som er fasiten, da vet man hva som er det perfekte. I Bibelen brukes det tre ulike ord for kjærlighet - mens på norsk har vi altså bare det ene ordet. De tre ordene er eros, phileo og agape. Eros handler vel mye om følelser, phileo er en gjensidig kjærlighet, mens agape er en uselvisk kjærlighet. Det at den norske oversettelsen bare har et ord for disse tre veldig forskjellige ordene, skaper mange misforståelser - også blant kristne. Verdt å merke seg er det at når Jesus snakker om å elske sin neste, om å elske sine trossøsken og de fattige/svake, så sier han agape! Det dreier seg altså ikke om følelser, men om å gi - og det uten å forvente å få noe tilbake. Jesus drar det så langt at han sier at de gjestfrie ikke skal invitere venner (for de inviterer deg igjen), men at en skal invitere fattige, uføre, lamme og blinde. Da agape-elsker man sin neste!! Jesus sier også at man skal elske sine fiender. Å gjøre det med følelsene er umulig, men å gjøre det gjennom å gi/tjene - det går an. Å elske slik Gud definerer det kan altså oppsummeres i et ord: Gi.

"Jag etter kjærligheten", sier Paulus. Også her er det snakk om agape, ergo kan vi øve oss i å bli flinkere i det. Det handler om å tjene folk rundt seg, å gi av det en har. Gud sier til de som vil kjenne han: Tro på Jesus + elsk dine trossøsken. En familie som er splittet blir ødelagt, en familie som står sammen har overskudd til å styrke hverandre samt å hjelpe de svake og fattige.  Ja, det finnes mang slags kjærlighet, men bare Gud vet hva som er den gode kjærlighet. Denne gode kjærligheten kan oppleves som tøff/vond når en setter grenser, samtidig tjener den til det gode i det lange løp. I forhold til Gud handler det om å bli skrevet opp i Livets bok, å få evig liv, det å kjenne Gud! Det vil på ulike måter koste her i vårt jordiske liv, samtidig vil vi allerede nå kjenne Gud og så "til slutt" etter dommedag komme til den nye jorden der det bare vil være godt, der det bare er glede og kjærlighet. "It will be worth it all!"

Ps: Dersom du vil at Gud og det han sier skal gjelde i DNK, besøk www.levendefolkekirke.no.