Rettledning vs veiledning

Jeg leste nettopp i en bok at en person søkte rettledning hos en eldre, mer erfaren person. Det fikk meg til å tenke på at det er en stor forskjell på ordene rettledning og veiledning.

Rettledning er at en person vet hva som er det riktige å gjøre og at den som søker hjelp må følge rettledningen for å gjøre det rette. Dette begrenser friheten til den som søker hjelp i og med at han ikke kan bruke sin egen tanke til å finne ut hva som er det riktige å gjøre. Mange virker å foretrekke dette, for da blir det enklere å vite hva som er rett å gjøre - tenker man.

I veiledning handler det ikke om den rette løsningen, men heller prosessen for å finne en god/heldig løsning. Den som veileder er mer opptatt av at den som søker hjelp skal få hjelp til å utvikle seg, slik at han/hun senere er i stand til å finne en god løsning på egen hånd. Dette kan oppleves som veldig utfordrende, men samtidig bygger/utvikler dette slik at man vokser. Også den som veileder kan lære av den som søker hjelp.

Hvilken betydning har så dette for oss? Min tanke er at dersom man søker gode råd og ønsker hjelp til å utvikle seg, så bør man søke råd hos veiledere. Også dersom noen kommer til én og ber om hjelp, så bør én heller veilede enn å gi direkte svar. Ved å gjøre dette, ivaretar man friheten til hverandre også.