Regler blir til fordi ikke alle handler likt i visse sammenhenger, noe som regellagerne (de med makt) synes at alle bør gjøre. Noen regler er gode, andre ikke. På en skole kan det for eksempel være forbud mot å ta med seg skolefrukten utenfor klasserommet, i samfunnet kan det være påbudt å kjøre på høyre side av vegen, og innenfor en trosretning kan det være spesifikke regler for oppførsel. Mens noen folk oppfatter en regel som god, kan andre synes at den samme regelen binder/kontrollerer (negativt). Så hvordan kan man vite hvilke regler man bør følge og hvilke man bør drite i?
Grunnen til at jeg begynte å tenke på dette i det hele tatt, er at vi i Vestkirken holder på med å prøve kristen kultur opp i mot hva som er Guds vilje. Tenkningen går blant annet ut på å gå helt i dybden på det bakenforliggende. For å finne det bakenforliggende bak alle type regler, kan man finne ut hvem som står bak reglene og se hva deres begrunnelse for reglene er. For eksempel vil det være rektor som lager/bekrefter regelene på skolen, Samferdselsdepartementet bestemmer trafikkreglene, mens i trosretninger er reglene som oftest begrunnet i trossynet til retningen/enkelte mennesker. En interessant ting i forbindelse med religioner med gudetro, er at noen regler er laget av guden/gudene mens andre regler faktisk er laget av mennesker – og menneskereglene kan bli oppfattet som gitt av gud/guder!
Jeg bruker å skille regler i to hovedgrupper:
* Rett-/galt-situasjoner.
* Heldig-/uheldig-situasjoner.
I forbindelse med fruktforbudet er det uheldig at elever gjør ting med frukten som skaper merarbeid for andre (fx vasking), men samtidig er det ikke sånn at alle skoler må ha et fruktforbud. Dette vil jeg kalle en heldig-/uheldig situasjon. Merk igjen – regelen er til fordi ikke alle gjør slik de skal – i følge de som styrer. I noen land skal bilistene kjøre på venstre side, mens i de aller fleste land skal de kjøre på høyre side. Dersom alle bilister selv valgte hvilken side de ville kjøre på, ville konsekvensene blitt store. Dette er et eksempel på en rett-/galt-situasjon.
Innenfor alle trosretninger(?) har man noe man styrer etter, noe som er absolutt. For eksempel innfor humanismen. Der er troen på enkeltmenneskets verdi og evner det sentrale (er litt usikker på om dette er helt korrekt). Innenfor islam gjelder de fem søylene. Dette er så grunnleggende innenfor disse trosretningene at man må handle bevisst etter det for å gjøre det riktige (dersom man ønsker å definere seg innenfor retningen). Dersom man ikke handler etter dette, kan man vel neppe tilhøre den trosretningen det er snakk om (selv om man gjerne uttrykker at man er det). Andre regler innenfor disse trosretningene skifter fra kultur til kultur, fra tid til tid. Min påstand er da at dette ikke er rett/galt, men heller heldig/uheldig sett ut i fra menneskers syn i den kulturen og tiden man befinner seg i. Dette fenger meg vilt innenfor kristendommen, så det vil jeg utdype mer.
For hva baseres alle de ulike kristne reglene på? Er det Gud som har gitt de, er det mennesker som mener at Gud har gitt de, mener mennesker at dette ville Gud ha ment – eller kanskje er det til og med mennesker som har laget regler som passer dem selv godt..? Jeg tenker at for å finne svar på dette, må man ta vekk lag på lag av regler og starte absolutt helt ved begynnelsen. Hva er det – blant de som tror på den kriste Gud – som er felles for alle? Hvilke retningslinjer har han gitt oss som er absolutte? I det gamle testamentet må jødene gjøre seg fortjent til sin frelse gjennom å oppfylle alle lovene. I det nye testamentet er dette snudd på hodet, for nå er det nok å tro på Jesus pluss å elske sine trosbrødre (1. Joh 3,23) – og deretter de andre vi omgås (Gal 6,10). Disse to budene er altså rett-/galtbud. Er du Guds sønn/datter, så skal du følge/praktisere disse budene.
Hva så med heldig-/uheldig-situasjoner innenfor kristendommen, hva er dette? Jeg har hørt at visse retninger innenfor kristendommer kan ha regler som andre retninger ikke har – og motsatt. I tillegg er det også forskjeller fra land til land, verdensdel til verdensdel og også fra tidsperiode til tidsperiode. I mine øyne viser dette at dette er regler som ikke er absolutte, at reglene ikke er gitt av Gud (ja, jeg tror samtidig at Gud gjennom Bibelen viser ting han liker/misliker, at Gud veileder gjennom Bibelen). Eksempel: Skal man folde hendene når man ber, og kan man be høyt (naboen kan jo bli forstyrret)? Er det lov å klappe i kirken/bedehuset – for både barn og voksne? Må man lese i Bibelen for å være en kristen? Må man gi tiende (eller tjuende som biskopen i Bjørgvin har foreslått)? Er det lov å gå på fester og likevel kalle seg kristen? Hva har Gud sagt om dette i forhold til den nye pakten? Ingenting så vidt jeg vet om, ergo dette er regler som handler om heldig/uheldig. Hvert enkelt menneske har frihet til å velge hva de mener er det beste. De må bare sørge for å holde fast på troen på Jesus og også elske hverandre. Det går faktisk an å følge disse to uten å lese i Bibelen – og samtidig er det heldig å lese i Bibelen for da kan du lære mer om Gud (for de som ønsker det).
Helt til slutt vil jeg bare også ta med at dersom man må følge regler, at man er tvunget til det, da er man slaver av reglene. Man lar seg ufrivillig styre av dem (eller/og eventuelt av mennesker). Men dersom man selv velger hvilke regler man ønsker å følge, altså hvilke regler en ønsker å føye seg etter, da har man frivillig valgt å gi sin tilslutning. Denne tilslutningen kan man ta tilbake når man selv ønsker det. Det enkleste og mest forutsigbare er å bare følge andres regler, men jeg synes det er mye mer fritt og spennende å selv reflektere over hvilke regler jeg ønsker å følge. Vil dog anbefale å finne ut hva ens grunnlag er! Og uansett hva man velger, så må man ta konsekvensene av valgene. Life's tough – enjoy it! :)
Ps: Hva er ditt grunnlag?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar