Bedømme, fordømme, dømme

For noen uker siden satt jeg og tre andre karer her i leiligheten og disktuterte hva det er å bedømme, fordømme og dømme. Helt enig ble vi ikke, men vi kom fram til noe som virker fornuftig. Det kan hende at de andre gutta ikke er enig i alt det jeg skriver her, men jeg har i alle fall lyst til å presentere noe av det jeg fikk ut av det. Tenker at noe av dette er noe alle folk gjør - ofte uten å være klar over det selv.

Da vi begynte å snakke om disse tre begrepene, hadde vi en formening om hva som lå i ordene bedømme og dømme. Fordømme sleit vi mer med. To av oss søkte på nettet for å finne en definisjon, men ble ikke så veldig mye klokere av det. Folk bruker rett og slett ordet på mange ulike måter. Store norske leksikon hadde en definsjon av ordet "fordom", og hvis de har så å si samme betydning, handler fordømme om å ha mangelfulle og negative oppfatninger av andre. Fordømme brukes en del i bibelen, og da også som et negativt ord. Ofte brukes ordet i sammenhengen med å dømme noen før dommens dag, altså for-dømme: "Fordi du gjør sånn og sånn, så kommer ikke du til himmelen." Ordet dømme er mer lettfattelig. Noen sitter med fasiten og kan derfor si hva som er rett og galt. I Norge lager Stortinget reglene våre, politiet håndhever dem og så er det domstolene som avsier dom. Dommene er da basert på de reglene vi har og de bevis som er funnet. Dette er fasiten vår (sånn jeg har forstått det). Det å vite om reglene og dommen er god, er ikke alltid like enkelt. Kanskje er det fordi dommere må bruke sine bedømmelsesevner til å avsi dom..? 

Som lærer må jeg hele tiden bedømme. Det kan for eksempel være i en elevkrangel eller det kan være å sette en karakter på en innlevering. Å bedømme handler om å hente inn informasjon for så å si sin mening om saken. Et annet passende ord kan være å synse. I en krangel handler det om å hente inn informasjon fra begge parter og kanskje også andre som har sett hva som skjer. Selv om jeg prøver å hente inn mest mulig informasjon, vil jeg aldri klare å hente inn all informasjon. Ut i fra den informasjonen jeg klarer å ta til meg og hva jeg tenker om det (persepsjon), vil jeg bedømme situasjonen og handle deretter. Noen ganger har begge parter gjort feil/ting de ikke burde gjort, og da kan begge si unnskyld for det og legge det bak seg. Andre ganger kan det være mer sammensatt og vanskelig å finne ut av. Da kan det være godt å snakke med andre kollegaer for å få flere hoder til å tenke sammen. Fortsatt er det kun snakk om bedømmelser og bedømmelser kan man ikke være sikre på er riktige.
En sentral ting med bedømmelse, er at man må skille mellom sak og person. I og med at man aldri kan få tak i all informasjon om en person, så vil man aldri kunne avsi en dom. Man kan ikke uten videre si om et menneske er ondt eller godt, for man ser bare det ytre, man ser bare det som personen kommuniserer gjennom sine ord, handlinger og fysiske ting. Dermed kan en aldri få tak i fasiten og dermed avsi dom. Derimot kan man mye enklere bedømme handlingene til en person. Som sagt kan det være vanskelig å finne ut hva som har skjedd, men man kan i alle fall strebe etter sannheten og sannsynligvis treffe nokså godt. I en del tilfeller vil det nok også være dårlig eller mangelfull bedømmelse, og da kan fort også den subjektive konklusjonen bli feil. En annen fordel med å skille sak og person, er at man kan ivareta medmennesket samtidig som man bedømmer handlingen. Det at en elev ikke alltid klarer å holde styr på armene og beina sine, betyr ikke at jeg misliker den personen. Derimot ved å vise at jeg bryr meg om eleven, vil det være enklere å kunne bygge en god relasjon der jeg hjelper den andre til å få selvkontroll.
 
I bibelen står det veldig tydelig at vi mennesker ikke skal fordømme. Heller ikke skal vi dømme. Et bibelsk eksempel på dette er å kommentere andres flis i øyet når en ikke ser bjelken i sitt eget øye. Å dømme er å sitte med fasiten. Fasiten for hva som er rett og galt varierer fra land til land, ja også innenfor hvert land. I dag skal mannen hjelpe til med å lage mat og ta husvasken. Sånn var det ikke her til lands for femti år siden, og sånn er det ikke i hele verden i dag heller. Har vi fasiten? Hva med abort. Noen mener at abort er fy-fy, noen greit før uke 12, noen når som helst. Kan vi mennesker komme fram til Sannheten med stor s? Og motsatt - uten noen fasit, uten noen fellesregler får vi anarki. Da blir det den sterkestes rett. Da vil noen vinne og mange lide - skjønt er det ikke sånn i verden i dag. Noen kan velge og vrake hvilken mat de vil ha, noen har ikke mat i det hele tatt..
Jeg tenker at dersom Gud er gud, så sitter Gud med fasiten for hva som er rett og galt. Det han har sagt, sier og kommer til å si - det er sant. Jeg tror at Gud (som i Far, Sønn og Hellig Ånd) har fasiten. Og slik jeg oppfatter fasiten, er det at vi skal tro på Jesus samt elske hverandre. Det står også i bibelen at Gud har kontroll på absolutt alt hvert menneske på jorden gjør - både det ytre og det inni hodet. Mener det står i bibelen at dette er en av oppgavene til englene, at de skal notere ned alt et menneske gjør. På grunnlag av dette kan Gud dømme og gi en rettferdig dom.

Jeg kjenner folk som har opplevd å bli dømt til helvete (= en tidligere søppelplass (for noen tusen år siden) utenfor Jerusalem der man ofret mennesker) av kristne. "Du kommer til å brenne i helvete!" Bibelen sier at sånt skal ikke Guds sønner og døtre gjøre, det er det bare Gud som kan. Samtidig - hvis bare Gud er gud, så vet han hva som er rett og godt. Hva dette er kommer blant annet fram gjennom bibelen (noe som er et eget kapittel). Ut i fra den kan vi bedømme handlinger, komme med konstruktiv kritikk på ting i de tilfellene der vi bedømmer at det er riktig/smart å gjøre. Det er smart og nødvendig å reflektere over veien man går, for uten retningslinjer og korrigeringer vil alle være sine egne guder og gjøre slik de synes er best. Det blir som barneoppdragelse uten grensesetting. Derfor tenker jeg at det er viktig at vi øver opp vår evne til å bedømme og at vi da kun bedømmer sak. Den kan vi oppnå ganske god innsikt i. Utfordringen er bare å finne ut hvilke regler man skal bedømme ut i fra;)