Håp i fortvilelsen

Nylig vedtok kirkemøtet å gå inn for likekjønnet vigsel. Det fatale med dette, er at de tar vekk Bibelens autoritet, at Bibelen visst nok ikke lengre er Guds ord. På lørdag slo det meg at dette gir stort håp for framtiden, og jeg ble utrolig glad og giret av dette! Vranglæren har synlig fått overtaket i Norges største kristne organisasjon, og dette er noe vi, Guds folk, ikke kan godta. Derfor må vi handle for at vi og våre neste skal tilhøre Gud - og det NÅ! Heldigvis er vi på laget hans og kan følge hans ledelse i kampen.

Ut i fra hva jeg har fått med meg i aviser, andre media og via bekjente, virker det som det er mange av Guds folk som sørger nå. Hvordan kunne organisasjonen Den norske kirke (DNK) svikte Gud på denne måten? Og skal man bli eller melde seg ut av DNK? Håpet er svekket. Noen sier at så lenge Gud finnes er det håp. Jeg er helt enig. I Gud er vårt håp, styrke, glede, rikdom, fjell, rettferdighet og sannhet. Troen på og relasjonen med han er vår faste grunn her i livet, vårt fjell. Gjennom grunnvollen Jesus får vi tilgivelse for våre synder og også være Guds sønner/døtre. Ved troen har vi fått evig liv og er medarvinger i Guds rike - såkalte Gudsrikeborgere som vi kaller det i min lokale organisasjonsmenighet. Vi er ikke borgere av denne verden, men av Guds rike. Og i dette riket skal vi leve evig med Gud, det etter hvert på den nye jord hvor allting skal være godt. Kan det bli bedre? Å ikke komme dit må være det verste som kan skje..

"Kristen-Norge" som helhet er sterkt påvirket av samfunnet vi lever i. Det viser blant annet den store forskjellen mellom hva Gud sier til oss gjennom Bibelen og hvordan vi tenker, lever og handler. Ved for eksempel å ha oss selv i sentrum i stedet for Gud, har vi gjort vår individuelle husbygging viktigere enn å bygge Guds hus/rike. Det har også gjort at vi setter vår fornuft over hva Gud sier, det som også blir omtalt som at vi gjør oss Gud lik. Dette har også smittet inn til vi som brenner sterkt for å leve med og for Gud. Det virker som om bibelkunnskapen er svært lav, at få for eksempel leser gjennom NT hvert år, og få bruker tid med Gud daglig. Heldigvis er det unntak - og heldigvis er det mulig å gjøre noe med det!

Dersom vi virkelig ønsker at Gud og hans rike skal vokse, at vi skal kjenne Gud og flere skal bli kjent med han, da har vi en jobb å gjøre. Da kan vi ikke lengre være passive støttemedlemmer, for da er det fare for å bli/forbli lunken. Derimot må vi ta et valg - vil vi følge Gud eller mennesker?
Historien viser at det er mulig å undertrykke et folk svært mye, men pusher man det for langt gjør de motstand/opprør. For 19 år siden var samtlige biskoper i DNK enige om at likekjønnede ekteskap var "kirkesplittende vranglære", i dag er det ingen biskoper som mener det. Når så stor endring kan skje på under 20 år, hvor går veien videre? Når en grunnleggende grunnstein flyttes/byttes ut, hva er da det neste? Er Jesus virkelig Guds Sønn, gjør vi mennesker synd, er det flere veien til Gud..?

Vi, Guds sønner og døtre, må gjenreise Bibelens autoritet som Guds ord blant de troende i "kristen-Norge" - og det ved å mate oss med den jevnlig og streve etter å leve det som står der. Ingen kan ha full forståelse av det Gud sier gjennom Bibelen, men vi kan øve oss opp. Bibelen er en sammenhengende bok og samtidig som paktene er annerledes er Gud den samme hele veien. Noen ting i Bibelen er vanskelig å forstå, skjønt da dreier det seg heller om at "jeg" ikke har nok innsikt i helhetsbildet til å forstå det enn at Bibelen tar feil. Tar man vekk Bibelen, da tar man vekk alt det skriftlige som vi baserer troen vår på - og da gjør vi også narr av Jesus. Gjennom Bibelen har vi derimot muligheten til å få mer kunnskap om Gud og de ting som han sier er rett. Hvilken skatt og privilegie! Plusser vi på at vi i tillegg kan kjenne Gud, himmelens og jordens skaper, være hans datter/sønn og ha han som far, da har man funnet den største rikdommen og gleden som finnes på jord!


I den nye pakten er det agape-kjærligheten til brødrene (trossøsken) som gjelder - da som praktisert kjærlighet til Gud. Videre skal vi også ta oss av de svake og fattige, samt også gjøre godt mot andre. Denne kjærligheten til våre trossøsken går igjen og igjen i nesten alle NT-bøkene (ikke det korteste på en side). Vi er kalt til å leve med Gud og hans familie - vår familie. Ingen av oss er uten synd, men gjennom Bibelen kan vi lære mer om hva som er synd og hva som er Åndens frukter. Da kan vi bedre overvinne vår menneskelige syndige natur og velge Åndens frukter i stedet - det å gjøre Guds vilje. Dette er et aktivt valg som hver enkelt av oss troende må gjøre - daglig. Alene er det vanskelig, sammen med Gud og sammen med våre trossøsken, de som er skrevet opp i Livets bok, er det mye enklere.


Jeg tror vedtaket på kirkemøtet var dråpen som fikk begeret til å renne over for Gudsrikeborgerne. Vil du følge Jesus må du ta opp ditt kors og følge ham. Det krever arbeid, men lønnen er den beste - evig liv med han. Jeg tror at tiden er inne for at vi daglig stiller oss framfor Gud, tilber han og ber for våre trossøsken - om at vi skal bli flere som gjør det samme. Jeg tror også tiden er inne for at vi jevnlig mater oss med Guds ord og lever det. Da kan vi være Guds tjenere, sønner & døtre, hans salt, lys og ambassadører her i verden, som først og fremst bygger Guds rike, men som også tar vare på synderne uten å la seg overvinne av synden. Alt til Guds ære - fordi han elsket oss først!