Gud tilgir - skjønt kun de som tror på sønnen hans og det han gjorde. Sett fra vår synsvinkel blir vi tilgitt når vi ber Gud om tilgivelse (ved å tro at vi trenger Jesus for å kunne kalle oss Guds barn). Hvem skal så vi tilgi?
I en del kristne sammenhenger sies det at man skal tilgi – uten å forvente noe tilbake. Man skal tilgi uansett. Men – hvis Gud ikke tilgir alle, hvorfor skal vi da tilgi alle. Og hvordan kan vi vite hvem vi skal tilgi?
Som lærer kommer man oppi en del konfliktsituasjonen som man skal hjelpe til i. Det er ikke alltid like enkelt, rett og slett fordi ungene har ulike verdier og ulike måter de er vant med å håndtere konflikter (eplet faller ikke langt fra stammen!). Jeg har erfart at det blant mange ting er smart å konkretisere hva som de ulike partene har gjort galt. Deretter må man finne ut om de skjønner at de har gjort noe galt, og til slutt om de er villige til å si unnskyld for det (og helst si hva man sier unnskyld for). Ved å konkretisere hva som er gjort galt, får den/de som er utsatt bekreftelse på at de ble behandlet urettferdig/feil – og det fra den som gjorde feil. Her velger de fleste elevene å tilgi:)
Motsatt fall – hvis ingen ber om tilgivelse, kan du nesten være sikker på at relasjonen mellom de som var i konflikt er svekket, av og til så mye at de ikke vil være med hverandre.
Gud tilgir kun de som ber ham om unnskuld. Min påstand er derfor at vi også kun skal tilgi de som kommer til oss og ber om unnskuld. Og når de ber om unnskuld, da bør vi absolutt tilg.
Det er faktisk skrevet en veldig interessant artikkel om temaet tilgivelse, og det finner du her: http://www.vestkirken.no/artikler/tilgivelse_u.pdf. Anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar